Hvorfor tiltrekkes vi av én person, og ikke av en annen? Fasiten, som vi skal utforske i denne bloggposten, er at alt handler om kjemi — bokstavelig talt.
I samarbeid med sansene våres setter hjernen vår i gang kjemiske prosesser som gjør at vi føler tiltrekning. Øynene er ofte det første verktøyet, og dersom vi liker det vi ser handler det om å la de resterende fire sansene våres (hørsel, lukt, smak og berøring) også gjøre seg opp en mening. Av denne grunnen nærmer vi oss ofte de vi har et øye for på autopilot.
Eksponeringseffekten
Visste du at vi ubevisst foretrekker det vi ofte eksponeres for, enten det er snakk om reklame, musikksjangere, eller mennesker? En studie fra 2004 viste at økt kjennskap til et ansikt (som følge av økt eksponering) gjorde at deltakerne rangerte det som mer attraktivt.
Den fysiske realiteten
I andre ledd søker vi etter fysiske tegn som indikerer reproduktiv helse. Dette innebærer alt fra ren hud til et symmetrisk ansikt. Som nevnt, dette stimulerer at vi ønsker å involvere de andre sansene våre. Eksempelvis fanger nesen opp feromoner som formidler genetisk informasjon, mens ørene tiltrekkes av enkelte karakteristikker i stemmen. Ikke minst – det første kysset er en avgjørende utveksling av kjemiske og taktile signaler (ergo, hold tannhygienen i orden).
God kjemi
Dersom alle sansene er fornøyde frigjøres høye nivåer av dopamin og et nært beslektet hormon, noradrenalin. Dopamin, som produseres av hypothalamus, er en velkjent aktør i hjernens belønningssystem - det frigjøres når vi gjør ting som føles godt for oss. Noradrenalin, derimot, stimulerer vår naturlige "fight or flight"-respons, noe som får hjertet til å slå raskere, pupillene til å utvide seg og kroppen til å frigjøre glukose som energi. Sammen med dopamin skaper det de euforiske følelsene som vi ofte opplever tidlig i et forhold.
